Muskelproteinsyntesen krever alle de ni essensielle aminosyrene. Leucin spiller en viktig rolle ved å gi kroppen signal om å sette i gang MPS, men alle de ni EAA-ene trengs som byggesteiner for å lage nytt muskelprotein.

Hvis én essensiell aminosyre ikke er tilgjengelig i tilstrekkelig mengde, kan den bli en begrensende faktor som hemmer kroppens evne til å opprettholde muskeloppbyggingen.

Kort sagt: Leucin hjelper til med å skru på MPS, men alle de 9 EAA-ene trengs for å holde prosessen i gang og bygge nytt muskelprotein.

De ni essensielle aminosyrene (EAA) kan ikke lages av kroppen i tilstrekkelige mengder, og må derfor tilføres gjennom kosten. Sammen utgjør de hele settet av essensielle byggesteiner som trengs for proteinsyntese, blant annet for vedlikehold og reparasjon av skjelettmuskulatur.

Histidin:
Støtter proteinsyntese, vekst og reparasjon av vev, og er et forstadium til histamin.

Isoleucin (BCAA):
Støtter muskelproteinmetabolismen og bidrar til energiomsetningen, særlig under fysisk aktivitet.

Leucin (BCAA):
Har en sentral rolle i signaleringen av muskelproteinsyntese (MPS) og er en essensiell byggestein for nytt muskelprotein.

Lysin:
Nødvendig for proteinsyntese og reparasjon av vev, og bidrar til dannelsen av kollagen.

Metionin:
Støtter proteinsyntese og metyleringsprosesser, og er et forstadium til andre biologisk viktige forbindelser.

Fenylalanin:
Nødvendig for proteinsyntese, og er et forstadium til tyrosin og flere viktige signalmolekyler.

Treonin:
Støtter proteinsyntese og bidrar til strukturelle proteiner og proteiner som er viktige for tarmfunksjonen.

Tryptofan:
Nødvendig for proteinsyntese, og er et forstadium til serotonin og melatonin.

Valin (BCAA):
Støtter muskelproteinmetabolismen og kan bidra til energiproduksjon under fysisk aktivitet.

Leucin, isoleucin og valin er de tre forgrenede aminosyrene (BCAA). Leucin spiller en viktig rolle i signaleringen av MPS, men alle de ni EAA-ene trengs for å gi hele settet av essensielle byggesteiner som kroppen bruker til å lage nytt muskelprotein.

I motsetning til intakte proteiner fra kosten, som først må brytes ned gjennom fordøyelsen, foreligger frie aminosyrer allerede som enkeltstående aminosyrer og trenger ingen videre proteinfordøyelse før de tas opp.

Dermed blir de raskt tilgjengelige for opptak, og kroppen får tilført essensielle aminosyrer uten den fordøyelsesprosessen som intakt protein krever.

Innen medisinsk ernæring kan dette være særlig relevant når man ønsker rask tilgang på næringsstoffer, lav belastning på fordøyelsen eller en kompakt ernæringsporsjon.

Hele proteiner fra kosten må først brytes ned av fordøyelsessystemet til mindre peptider og enkeltstående aminosyrer før de kan tas opp. Frie aminosyrer foreligger allerede som enkeltstående aminosyrer og trenger derfor ingen videre proteinfordøyelse før de tas opp.

Dette kan være særlig relevant når fordøyelse, appetitt eller matinntak er svekket, for eksempel ved sykehusinnleggelse, etter operasjoner, under sykdom eller med økende alder. I slike situasjoner kan det bli mer krevende å få i seg og fordøye nok vanlig protein.

Liten belastning på fordøyelsen kan også være nyttig ved intens fysisk aktivitet, når store måltider eller vanlige proteinporsjoner kan være upraktiske eller vanskelige å tåle rundt trening.

Frie aminosyrer er et supplement til, ikke en erstatning for, et proteininntak basert på vanlig mat, og gir en kompakt kilde til essensielle aminosyrer når du ønsker ekstra ernæringsstøtte eller rask tilgjengelighet.

Muskelproteinsyntesen avgjøres ikke bare av hvor mange gram protein du får i deg totalt. Hvor tilgjengelige de essensielle aminosyrene er, og hvordan de er sammensatt, er viktige faktorer for å stimulere MPS.

Forskning som sammenligner frie essensielle aminosyrer med intakt protein, har vist at relativt små mengder frie EAA-er kan gi en kraftig respons i muskelproteinsyntesen. I studien ISSN trekker fram, stimulerte 1,5 g frie EAA-er MPS i tilsvarende grad som 40 g intakt protein fra egg, selv om mengden aminosyrer var langt mindre.

Forskjellen skyldes delvis at nivået av essensielle aminosyrer i blodet stiger raskt etter inntak av frie EAA-er, og at de utnyttes effektivt til muskelproteinsyntese.

Dette er prinsippet bak kompakt muskelernæring: å tilføre alle de ni essensielle aminosyrene i en lett tilgjengelig form, uten at det krever en stor, vanlig proteinporsjon.

Frie EAA-er erstatter ikke et matbasert proteininntak. De er en kompakt måte å supplere proteinet i kosten på og støtte tilgangen på essensielle aminosyrer når større proteinporsjoner kan være upraktiske eller vanskelige å få i seg.

Tilskudd av essensielle aminosyrer kan gi ernæringsmessig støtte når proteinbehovet øker, eller når det blir vanskeligere å få i seg nok protein gjennom maten.

Dette kan omfatte:

• aldring og tap av muskelmasse (sarkopeni)
• perioder med inaktivitet eller sengeleie
• restitusjon etter sykdom eller operasjon
• redusert matlyst eller matinntak
• spise- eller svelgevansker
• økt metabolsk eller fysiologisk stress
• trening og fysisk rehabilitering
• kliniske tilstander forbundet med endret proteinomsetning

I slike situasjoner kan det være spesielt viktig å sikre god tilgang på essensielle aminosyrer, fordi de er de nødvendige byggesteinene for muskelproteinsyntese, vedlikehold av vev og restitusjon.

Tilskudd av aminosyrer er ment å supplere et proteininntak der maten kommer først. De gir en kompakt og lett tilgjengelig kilde til essensielle aminosyrer når ernæringsbehovet er vanskeligere å dekke med vanlig mat alene.

Med alderen avtar muskelmasse, styrke og fysisk funksjon gradvis. Nok protein og essensielle aminosyrer i kosten, kombinert med fysisk aktivitet, kan spille en viktig rolle for å bevare muskelhelse, bevegelighet og selvstendighet.

Sykdom, sykehusinnleggelse og perioder med sengeleie kan henge sammen med redusert matinntak, inaktivitet og tap av muskelmasse. Tilskudd av protein og aminosyrer kan være et supplement til vanlig kosthold når det blir krevende å få i seg nok protein gjennom maten.

Kirurgiske inngrep og vevsskader kan øke kroppens metabolske behov og proteinomsetning. Tilstrekkelig inntak av protein og essensielle aminosyrer støtter kroppens ernæringsbehov under reparasjon av vev og restitusjon, særlig når det vanlige matinntaket er redusert.

Perioder med inaktivitet kan bidra til tap av muskelmasse og muskelfunksjon. Nok protein og essensielle aminosyrer, sammen med fysioterapi, gradvis økt aktivitet og rehabilitering, kan dekke ernæringsbehovet når muskulaturen skal opprettholdes og bygges opp igjen.

Ernæringsstøtte må ofte fortsette også etter at man har forlatt sykehuset eller klinikken. Kompakte og brukervennlige ernæringsformater kan bidra til å opprettholde inntaket av protein og essensielle aminosyrer under rehabilitering, i restitusjonsfasen og hjemme.

Å kunne ta ernæringsstøtten på egen hånd kan være særlig relevant for eldre, personer som er i ferd med å komme seg etter sykdom eller operasjon, og personer med nedsatt appetitt eller som har vanskelig for å få i seg vanlige proteinporsjoner.

Kompakt aminosyreernæring er en praktisk måte å supplere en tilnærming der maten kommer først, og gjør det enklere å få vedvarende ernæringsstøtte inn i hverdagen. At ernæringsstøtten fortsetter etter utskrivning fra sykehus, er også anerkjent innen etablert klinisk ernæringspraksis.

KOLS kan være forbundet med redusert matinntak, endret proteinomsetning og tap av skjelettmuskulatur, noe som bidrar til redusert styrke og fysisk funksjon. Tilstrekkelig tilførsel av protein og aminosyrer kan derfor være viktig å ta hensyn til som en del av den samlede ernæringsstøtten.

Ved cystisk fibrose kan det være krevende å opprettholde god ernæringsstatus, blant annet på grunn av nedsatt bukspyttkjertelfunksjon, malabsorpsjon, redusert matinntak og økt ernæringsbehov. Lettfordøyelig protein og aminosyrer kan derfor være relevant som en del av ernæringsbehandlingen.

Aldring, sykdom, medisiner og restitusjon kan gjøre det vanskelig å få i seg nok mat eller vanlige proteinporsjoner. Kompakt aminosyreernæring kan gi deg essensielle aminosyrer i et lite ernæringsformat, som et supplement til proteinet i kosten når matlysten er dårlig eller du ikke klarer å spise så mye.

Kvinners ernæringsbehov kan endre seg gjennom livet, blant annet i forbindelse med menstruasjon, graviditet, overgangsalder og sunn aldring. Et tilstrekkelig inntak av protein og essensielle aminosyrer er viktig for å opprettholde muskelmasse, styrke og fysisk funksjon.

Jernstatus er også en viktig del av ernæringen for kvinner, særlig i de fruktbare årene. Forskning på hydrolysater av lakseprotein har undersøkt hvilken rolle peptider fra havet kan spille i å støtte biotilgjengeligheten og utnyttelsen av jern. Dette gjør jern til et ekstra interessant område innen ernæring, i tillegg til aminosyrenes betydning for muskelhelsen.

Behovet for protein og essensielle aminosyrer endrer seg under graviditet og amming. God ernæring er avgjørende i disse periodene, og eventuelt målrettet tilskudd av aminosyrer bør inngå i et kosthold som følges opp på riktig måte.

Proteiner, aminosyrer og peptider fra marine kilder har mulige ernæringsmessige bruksområder utover skjelettmuskulaturen, og det er særlig interesse for kollagen, bindevev og hudhelse.

Dårlig ernæringsstatus og tap av muskelmasse kan påvirke restitusjon, fysisk funksjon, selvstendighet og pleiebehov. Effektiv ernæringsstøtte kan derfor være relevant ikke bare for den enkeltes helse og restitusjon, men også for bruken av helsetjenester og de økonomiske kostnadene ved langvarig restitusjon og funksjonstap.

I alle disse sammenhengene kan tilskudd av protein og aminosyrer utfylle en tilnærming der maten kommer først, og gi ekstra ernæringsstøtte når det er vanskelig å få i seg nok protein gjennom vanlig mat alene.

I sitt posisjonsdokument (Position Stand) gjennomgår International Society of Sports Nutrition (ISSN) den vitenskapelige dokumentasjonen på tilskudd av essensielle aminosyrer (EAA) og muskelproteinsyntese. Dokumentet understreker at alle ni EAA-er trengs for å støtte MPS, og at leucin spiller en viktig rolle i å sette i gang de anabole signalene.

Gjennomgangen peker også på at frie EAA-er raskt blir tilgjengelige og kan stimulere MPS allerede i relativt små doser. Dokumentasjonen strekker seg lenger enn idrettsernæring, til områder som sunn aldring, rehabilitering, inaktivitet og kliniske tilstander knyttet til tap av muskelmasse eller endret proteinomsetning.

Ferrando AA, Wolfe RR, Hirsch KR, et al.
International Society of Sports Nutrition Position Stand: Effects of Essential Amino Acid Supplementation on Exercise and Performance.
Journal of the International Society of Sports Nutrition. 2023;20(1):2263409.

DOI: 10.1080/15502783.2023.2263409

En randomisert kontrollert studie undersøkte tilskudd av marint proteinhydrolysat hos personer på 65 år og eldre og målte fysisk funksjon, gripestyrke og ganghastighet. Forskerne fant ingen signifikante forskjeller mellom gruppen som fikk tilskudd og kontrollgruppen. Deltakerne var generelt godt fungerende, fysisk aktive og hadde et tilstrekkelig proteininntak, og forskerne pekte på behovet for mer forskning på eldre med større ernæringsmessige eller funksjonelle utfordringer.

Nygård LAK, Mundal I, Dahl L, et al.
Limited Benefit of Marine Protein Hydrolysate on Physical Function and Strength in Older Adults: A Randomized Controlled Trial.
Marine Drugs. 2021;19(2):62.

DOI: 10.3390/md19020062

Denne vitenskapelige oversiktsartikkelen tok for seg den mulige rollen proteinhydrolysater fra fisk kan ha for metabolsk helse, skjelettmuskelmasse og muskelfunksjon ved aldring. Forfatterne trekker fram sammensetningen av aminosyrer og peptider, fordøyeligheten og potensialet som alternativ proteinkilde i kosten.

Artikkelen peker på skjelettmuskulatur, kroppssammensetning, tilgjengelighet av aminosyrer og metabolsk helse som viktige interesseområder, men understreker samtidig at det trengs flere kliniske studier på mennesker.

Lees MJ, Carson BP.
The Potential Role of Fish-Derived Protein Hydrolysates on Metabolic Health, Skeletal Muscle Mass and Function in Ageing.
Nutrients. 2020;12(8):2434.

DOI: 10.3390/nu12082434

En randomisert klinisk studie med 120 lett overvektige voksne undersøkte tilskudd av et enzymatisk fremstilt fiskeproteinhydrolysat i kombinasjon med et moderat kaloriredusert kosthold.

Tilskudd av fiskeproteinhydrolysat ble forbundet med nedgang i kroppsvekt, KMI og fettmasse, samt endringer i de appetittrelaterte hormonene CCK og GLP-1. Forskningen gir klinisk dokumentasjon fra studier på mennesker for de mulige ernæringsmessige og metabolske effektene av proteinhydrolysater fra fisk.

Nobile V, Duclos E, Michelotti A, et al.
Supplementation with a Fish Protein Hydrolysate (Micromesistius poutassou): Effects on Body Weight, Body Composition, and CCK/GLP-1 Secretion.
Food & Nutrition Research. 2016;60:29857.

DOI: 10.3402/fnr.v60.29857

Denne omfattende oversiktsartikkelen gjennomgikk forskning på proteiner, proteinhydrolysater og peptider fra fisk og hvilken rolle de kan ha for menneskers helse.

Artikkelen tar for seg de ernæringsmessige egenskapene deres og forskning knyttet til kroppssammensetning, glukosemetabolisme, fettmetabolisme og andre sider ved metabolsk helse, og peker samtidig på behovet for flere kontrollerte studier på mennesker.

Dale HF, Madsen L, Lied GA.
Fish-Derived Proteins and Their Potential to Improve Human Health.
Nutrition Reviews. 2019;77(8):572–583.

DOI: 10.1093/nutrit/nuz016

Denne vitenskapelige oversiktsartikkelen gikk gjennom faktorene som påvirker opptak av legemidler gjennom neseslimhinnen, blant annet hvilken rolle molekylstørrelse spiller for hvor lett stoffer passerer membranen.

Artikkelen peker på en omtrentlig grense for molekylmasse på 1 000 Da for passasje gjennom neseepitelet. Dette gir et farmasøytisk referansepunkt for hvordan molekylstørrelse kan påvirke transport over biologiske membraner. Forskningen illustrerer det mer generelle prinsippet om at mindre molekylstørrelse kan gjøre biologisk transport lettere. Opptak i tarmen er en annen prosess, der frie aminosyrer og små peptider tas opp via egne transportsystemer for næringsstoffer.

Ugwoke MI, Verbeke N, Kinget R.
The Biopharmaceutical Aspects of Nasal Mucoadhesive Drug Delivery.
Journal of Pharmacy and Pharmacology. 2001;53(1):3–21.

DOI: 10.1211/0022357011775145

En systematisk oversikt og metaanalyse av 13 randomiserte kontrollerte studier med til sammen 439 personer med stabil kols undersøkte effekten av ernæringsstøtte.

Ernæringstiltakene økte inntaket av energi og protein og var forbundet med forbedringer i kroppsvekt og gripestyrke. Dette understreker hvor viktig ernæringsstøtte er for personer med kols, som kan oppleve redusert matinntak, vekttap og nedsatt fysisk funksjon.

Collins PF, Stratton RJ, Elia M.
Nutritional Support in Chronic Obstructive Pulmonary Disease: A Systematic Review and Meta-Analysis.
The American Journal of Clinical Nutrition. 2012;95(6):1385–1395.

DOI: 10.3945/ajcn.111.023499

Denne kritiske oversiktsartikkelen gikk gjennom forskningen på proteinrike dietter, metthetsfølelse, termogenese, energiinntak og vekttap.

Funnene tyder på at et høyere proteininntak kan øke metthetsfølelsen og den kostindusert termogenesen, og enkelte studier viser større vekt- og fettap på kort sikt. Oversikten understreker også hvor viktig protein er når man skal styre energiinntak og kroppssammensetning.

Halton TL, Hu FB.
The Effects of High Protein Diets on Thermogenesis, Satiety and Weight Loss: A Critical Review.
Journal of the American College of Nutrition. 2004;23(5):373–385.

DOI: 10.1080/07315724.2004.10719381

En stor prospektiv studie med 3 142 personer med cystisk fibrose undersøkte sammenhengen mellom ernæringsstatus i tidlig barndom og senere kliniske utfall.

Bedre ernæringsstatus var forbundet med bedre vekst og lungefunksjon, færre komplikasjoner og bedre overlevelse, noe som viser hvor viktig det er å opprettholde tilstrekkelig ernæring ved cystisk fibrose. Studien handler om betydningen av ernæringsstatus ved CF, og undersøker ikke spesifikt tilskudd av aminosyrer eller fiskeproteinhydrolysat.

Yen EH, Quinton H, Borowitz D.
Better Nutritional Status in Early Childhood Is Associated with Improved Clinical Outcomes and Survival in Patients with Cystic Fibrosis.
The Journal of Pediatrics. 2013;162(3):530–535.e1.

DOI: 10.1016/j.jpeds.2012.08.040

Denne vitenskapelige oversiktsartikkelen tok for seg mulige bruksområder for proteiner, peptider, hydrolysater og kollagen fra marin fisk i kosmeseutiske produkter.

Forskningen omfatter blant annet hudhelse, kollagen, antioksidantaktivitet og vevsregenerering, og viser at den vitenskapelige interessen for marine proteiner og peptider strekker seg lenger enn til ernæring for skjelettmuskulaturen. Mye av dokumentasjonen på dette feltet er fortsatt preklinisk.

Venkatesan J, Anil S, Kim SK, Shim MS.
Marine Fish Proteins and Peptides for Cosmeceuticals: A Review.
Marine Drugs. 2017;15(5):143.

DOI: 10.3390/md15050143