Intervju med dr. Elisabetta Borgia, psykologiansvarlig i Lidl-Trek. Les om hvordan mental beredskap, emosjonell robusthet og restitusjon hjelper rytterne med å håndtere tretthet, prestere under press og holde verdensklassenivå gjennom hele sesongen.
På WorldTour-nivå handler prestasjon i sykling ikke lenger bare om fysisk kapasitet. Dagens rytter står i et komplekst system: høy treningsbelastning, tette rittkalendere, konstant reising, et hav av data, medieeksponering og vedvarende press om å levere. For å finne veien gjennom dette kreves ikke bare fysisk robusthet, men også mental klarhet, evne til å regulere følelser og balanse over tid.
Få kjenner dette miljøet like godt som dr. Elisabetta Borgia, psykologiansvarlig i Lidl–Trek. Som tidligere elitesyklist har Borgia spilt en sentral rolle i å gjøre psykologi til en naturlig del av lagets daglige prestasjonskultur. Hun jobber med ryttere, støtteapparat og ledelse for å ivareta både prestasjon og helse gjennom hele sesongen.
Siden hun kom til laget i 2019, har hun bidratt til å forme en helhetlig tilnærming til toppidrett, der mental beredskap ikke er et tillegg, men en av grunnpilarene.
Fra elitesyklist til prestasjonspsykolog
For dr. Borgia er sykling ikke bare et yrke. Det er en del av identiteten hennes.
Hun konkurrerte selv i 17 år, vant to italienske mesterskap i kross og deltok i tre UCI-verdensmesterskap i terrengsykling. I 2011 ble hun uteksaminert med utmerkelse fra Università Cattolica i Milano, og senere kombinerte hun klinisk utdanning med praktisk arbeid i toppidrett.
Tidlig i karrieren samarbeidet hun med studiesenteret til Det italienske sykkelforbundet. Deretter jobbet hun individuelt med Elisa Longo Borghini, før hun etter hvert fikk en bredere rolle i kvinnelaget Trek–Segafredo, særlig i den turbulente 2020-sesongen, da psykologisk støtte ble avgjørende midt i usikkerhet og isolasjon.
«Sykling er en del av DNA-et mitt og av utdannelsen min», forklarer hun. «Klinisk psykologi og idrettspsykologi er mine store interesser, mine kall.»
Et viktig poeng er at dr. Borgia aldri har lagt den kliniske praksisen bak seg. «Jeg har aldri ønsket å gi opp det kliniske arbeidet», sier hun.
«Å jobbe hver dag med menneskelig lidelse hos vanlige folk, ikke bare profesjonelle idrettsutøvere, er kontinuerlig trening og konstant utvikling. Jeg ser det som en ekstra styrke å kunne kombinere begge deler.»
Dette doble perspektivet, med én fot i toppidretten og én i helt vanlige menneskers hverdag, preger i stor grad hvordan hun jobber i WorldTour-miljøet.
«Jeg tar meg av vannet»: psykologi som prestasjonsmiljø
Når dr. Borgia skal beskrive rollen sin i Lidl–Trek, bruker hun en metafor som viser hvordan hun ser på helheten i systemet.
«Hvis vi tenker på det som et akvarium», sier hun, «så er det jeg som tar meg av vannet, slik at fiskene kan svømme, holde seg friske og trives.»
Arbeidet hennes handler om langt mer enn samtaler med den enkelte rytter. Selv om én-til-én-møtene er sentrale, retter hun mye av oppmerksomheten mot miljøet: hvordan folk kommuniserer, hvordan lederne opptrer, dynamikken i støtteapparatet og det usynlige presset som bygger seg opp over tid.
«Jobben min handler ikke bare om rytterne», forklarer hun. «Jeg jobber med støtteapparatet og med systemet som helhet. Jeg ser på prestasjonene, men også på hvor sunt systemet er.»
I dag reiser dr. Borgia mye med laget, både på treningsleirer og til ritt, og hun holder kontinuiteten ved like gjennom nettbaserte samtaler. Fra 2024 har hun fått følge av to psykologer til, et tydelig tegn på hvor sentral psykologien har blitt i prestasjonsarbeidet.
«Det er tydelig at psykologi blir stadig viktigere i idrettsmiljøet», påpeker hun.
Legg grunnmuren før presset kommer
For dr. Borgia skjer det viktigste psykologiske arbeidet før rittsesongen i det hele tatt har startet.
«Vintersamlingene i desember og januar er de avgjørende periodene», forklarer hun. «Det er da vi kartlegger nye ryttere, lager profiler, definerer styrker og utviklingsmål, og staker ut kursen for laget i sesongen.»
Samlingene handler om å dra i samme retning: å oppsummere forrige sesong, sette felles mål og bygge tillit.
«Hvis vi ikke har bygget noe på forhånd», sier hun, «er det veldig vanskelig å jobbe når presset er høyt i rittene.»
Når konkurransene starter, gjør dette grunnarbeidet at den psykologiske støtten kan gå fra å bygge opp til å gjennomføre. Det hjelper rytterne med å holde fokus, tilpasse seg og holde følelsene i sjakk når marginene er små.
Foto: Lidl–Trek / @GettyImages
Ulike ritt, ulike mentale krav
Dr. Borgia skiller tydelig mellom de psykologiske kravene i endagsritt og i etapperitt.
I endagsritt handler det om å ligge i forkant og planlegge for ulike scenarioer. «Før rittet jobber vi med å definere mulige scenarioer, for å være i forkant», forklarer hun. «Generelt handler det om å optimalisere den mentale prestasjonen.»
Etapperitt og Grand Tour-ritt byr derimot på en annen utfordring: å holde på fokus og motivasjon mens trettheten hoper seg opp. «Rytteren må være til stede i øyeblikket», sier hun, «men samtidig se det store bildet.»
Her blir den mentale prestasjonen uløselig knyttet til alt som handler om restitusjon: søvn, ernæring, følelsesmessig avkobling og evnen til å nullstille seg mellom etappene.
«Det handler ikke bare om prestasjon», understreker hun. «Det handler om restitusjon, om å kunne hvile så mye som mulig mellom etappene.»
Dagens mentale belastning: data, medier og overstimulering
På spørsmål om de største mentale utfordringene dagens proffsyklister står overfor, ser dr. Borgia utover selve idretten. «Rytterne lever ikke i et vakuum», sier hun. «Det er ikke bare idrettssystemet, det er kulturen vi lever i.»
Hun peker på en bredere prestasjonskultur, der konstant stimulering, digital tilgjengelighet og utviskede grenser mellom jobb og hvile gir en vedvarende kognitiv belastning.
«Teknologien har økt antallet variabler rytterne må håndtere», forklarer hun. «Da jeg selv trente, målte vi pulsen. Ikke noe mer. Nå finnes det mange dingser og mange tall.»
Data kan riktignok løfte prestasjonen, men de har også en bakside. «Tallene er en stor trussel for den nye generasjonen», sier hun. «De stoler på dem og mister kontakten med hva de selv kjenner.»
Samtidig har sosiale medier endret utøverens rolle. «Det holder ikke lenger for rytterne å bare prestere», sier hun. «De må være karakterer. Alt skjer live.»
Mindfulness som prestasjonsferdighet
I stedet for å legge til flere verktøy jobber dr. Borgia ofte med å forenkle oppmerksomheten. Mindfulness er etter hennes syn verken en trend eller et livsstilsbegrep. Det er en ferdighet som kan trenes, og som hjelper rytterne med å håndtere press og holde hodet klart når det gjelder som mest.
«Er vi til stede i nuet, kan vi rent fysisk ikke tenke på noe annet», forklarer hun. «Angst er knyttet til fremtiden; andre følelser er knyttet til fortiden.»
For at denne evnen skal holde under presset i et ritt, bygger hun den inn i hverdagsrutinene. Oppmerksomhet er nemlig en vane før den blir en taktikk for prestasjon. «Når du spiser, vær bevisst på hva du spiser», sier hun. «Når du dusjer, legg merke til varmen i vannet eller lukten av såpen du bruker.» Disse små øyeblikkene av oppmerksomhet, på mat, vann, pust og sanseinntrykk, blir en øvelse for de øyeblikkene som betyr mest i ritt, når fokuset må være umiddelbart, kontrollert og mulig å gjenta.
«Vi må trene oppmerksomhet», legger hun til. «Ikke bare på trening, men i hverdagen.»
Helse før prestasjon
Som klinisk psykolog er dr. Borgia tydelig på hva som er utgangspunktet for enhver samtale om prestasjon. «Vi trenger friske ryttere, både fysisk og mentalt, hvis vi skal bygge prestasjon.»
Hun advarer mot et vanlig paradoks i toppidretten: Når utøvere sliter, presser de seg ofte hardere i stedet for å ta et steg tilbake.
«Noen ganger må du gjøre mindre», forklarer hun, «men du vil gjøre mer, for å bevise at alt går bra.»
Det er ofte her den mentale utmattelsen begynner.
Mental utmattelse: forebygg i stedet for å reagere
Dr. Borgia beskriver mental utmattelse som en psykofysiologisk tilstand som bygger seg opp gjennom langvarige kognitive og emosjonelle krav. «Du våkner ikke bare en dag og er utmattet», sier hun. «Vi må jobbe med bevisstheten, og det forebyggende.»
Mental utmattelse viser seg ofte før den fysiske og kan i stor grad endre hvordan fysisk innsats oppleves. Går den ubemerket hen, svekker den restitusjon, beslutningsevne, motivasjon og evnen til å holde ut over tid.
Derfor legger hun stor vekt på subjektive tilbakemeldinger, ikke bare på prestasjonsdata. «Hvordan følte du deg før treningen? Hvordan følte du deg etterpå?» spør hun rytterne, og flytter bevisst oppmerksomheten fra tall til indre signaler. Uten den bevisstheten, advarer hun, risikerer utøverne å bli mekaniske: De gjennomfører øktene uten å forstå hva de egentlig koster.
Avgjørende er det at dette arbeidet bygger på relasjon og kontekst. Dr. Borgia understreker at mental utmattelse ikke kan vurderes løsrevet fra utøverens omgivelser. «Vi må kjenne rytteren», forklarer hun: hvor de kommer fra, hvor lenge de har vært borte hjemmefra, og hva de bærer på følelsesmessig ved siden av treningsbelastningen. For en rytter som har bodd i utlandet i flere måneder, langt fra familien, kan det mentalt beste valget være et annet enn det fysiologisk beste.
«I noen tilfeller», forklarer hun, «selv om det rent fysisk ville vært bedre å bli lenger i høyden, er det sunnere å reise hjem noen dager tidligere: bytte miljø, treffe familien og nullstille seg før løpet.» Slike avgjørelser tas individuelt, med en avveining mellom prestasjon og mental restitusjon.
For dr. Borgia er denne tilpasningsdyktige tilnærmingen helt avgjørende. Mental tretthet håndteres ikke med rigide planer, men ved å forstå mennesket bak utøveren og justere systemet rundt vedkommende, slik at både helse og prestasjon ivaretas.
«Energitanken»: en modell for bærekraftige karrierer
For å forklare prestasjon over tid bruker dr. Borgia et bilde som rytterne forstår med en gang. «Ved sesongstart har vi full tank», sier hun. «Alt du gjør, tar energi og drivstoff fra tanken.» Nøkkelen er å lære hvordan, og når, den skal fylles på gjennom en lang terminliste.
«Hvis vi bare planlegger hvor vi vil toppe formen, men aldri når vi trenger hvile», forklarer hun, «går vi før eller siden tom, for hvile er en del av neste formtopp.»
Det samme rammeverket blir avgjørende ved tilbakeslag som skade eller sykdom. I slike perioder prioriterer hun å lage en tydelig struktur for veien tilbake, slik at rytteren holder kursen og motivasjonen mens prestasjon midlertidig ikke er aktuelt. «Det første målet er å bli frisk», sier hun, og hun samarbeider med leger og terapeuter om å legge en plan for comebacket. Derfra fokuserer hun på «sjekkpunkter» og kortsiktige mål som gjør fremgangen synlig. Noen ganger er det så enkelt som: «Jeg klarer en halvtime på rulla, og kan være fornøyd, for vi går i riktig retning.»
Uten slike delmål, advarer hun, kan opptreningen bli mentalt tærende, særlig når utøverne ser andre fortsette å trene og konkurrere. Tydelige minimål beskytter motivasjonen, reduserer frustrasjonen og hjelper rytterne med å akseptere tiden det tar å bygge seg opp igjen på riktig måte.
For å holde denne bevisstheten levende gjennom sesongen bruker laget også enkle verktøy for refleksjon, som raske energivurderinger og korte innsjekker. «Det handler ikke om mer data», forklarer dr. Borgia. «Det handler om refleksjon.»
Lærdom for hverdagsutøvere
Dr. Borgia mener at disse prinsippene gjelder enda sterkere for mosjonister, fordi amatører henter energi fra den samme kilden til alt, ikke bare til trening.
«Amatørutøvere henter energi fra den samme tanken, til jobb, familie og trening», sier hun. Idrett kan være en kraftig regulator av følelser, men bare hvis restitusjon og balanse blir respektert, særlig fordi treningen må passe inn i et vanlig liv. Mange ivrige mosjonister står opp svært tidlig for å trene før jobb, eller presser inn økter sent på kvelden, men den samme «tanken» skal fortsatt holde gjennom en hel dag med ansvar på jobb og hjemme.
Hun legger også vekt på riktig målsetting. «Et mål er ikke et ønske», sier hun. Et godt mål ligger mellom realistisk og utfordrende: oppnåelig med kontinuitet og hvile, men fortsatt krevende nok til å drive fremgangen. Ellers blir det en «drøm», og frustrasjonen følger. Som hun sier det: Hvis noen setter seg et mål som «Jeg vil slå KOM-en til Pogačar», kan det høres motiverende ut, men hvis det ikke er forankret i utøverens nåværende nivå, er det «nederlag på forhånd».
Resultatet: Motivasjonen forsvinner, retningen går tapt, og gleden blir borte.
Budskapet hennes er ikke å senke ambisjonene, men å kalibrere dem. Vurder hvor du står i dag, sett et ambisiøst mål som faktisk er oppnåelig med kontinuitet og hvile, og bygg momentum gjennom delmål du kan nå. Slik holder motivasjonen seg stabil, og slik forblir idretten bærekraftig og morsom over tid.
Fremtidens idrettspsykologi: mindre støy, mer klarhet
Dr. Borgia ser verdien av nye teknologier som VR, biofeedback og nevrofeedback, men hun er fortsatt forsiktig.
«Risikoen er at det gir mer kognitiv belastning», sier hun. «Og kognitiv belastning gir tretthet.»
Slik hun ser det, ligger fremtidens fortrinn ikke i kompleksitet, men i prioritering. «Finn de få variablene som virkelig betyr noe», forklarer hun. «Deleger, gi slipp, forenkle.»
Til slutt: Prestasjoner bygger på et solid fundament
Dr. Borgia avslutter med en filosofi som speiler både hennes kliniske bakgrunn og erfaringen fra WorldTour-sporten: Toppresultater bygges gjennom balanse, ikke ved å stable på mer og mer.
«Jeg har stor tro på balanse», sier hun. «Prestasjon er en konsekvens, hvis vi skaper et sterkt grunnlag. Ellers kan det fungere en stund, men det er ikke bærekraftig.»
Hun understreker også hvor meningsfullt det er å jobbe i en organisasjon som tar denne tilnærmingen på alvor. «Jeg skal være ærlig: Jeg er virkelig stolt av å være en del av dette laget», legger hun til. «Jeg er stolt av hvordan vi blir bedre i alle avdelinger.» For dr. Borgia betyr denne utviklingen mye, fordi den forsterker prinsippet hun stadig vender tilbake til i samtalen: Når miljøet er sterkt og systemet er sunt, blir ikke høye prestasjoner tvunget frem. De blir det naturlige resultatet.
Om dr. Elisabetta Borgia: Dr. Elisabetta Borgia er sjefpsykolog i Lidl–Trek. Hun er tidligere elitesyklist og italiensk mester, og kombinerer klinisk psykologi med anvendt prestasjonsarbeid. Hun følger opp ryttere og støtteapparat gjennom treningsleirer, ritt og langsiktig utvikling. Siden hun kom til laget i 2019, har hun hatt en sentral rolle i å gjøre psykologi til en fast del av prestasjonsarbeidet på WorldTour-nivå.
Foto: Lidl–Trek
