I badminton kan ikke restitusjon vente til kampen er over. På toppnivå krever hver ballveksling enda en spurt, enda et stopp, enda en retningsendring. Kroppen utsettes for gjentatte eksplosive anstrengelser, samtidig som hodet må være klart nok til å ta raske beslutninger under press.
For den danske proffspilleren Mads Christophersen er det noe av det som gjør sporten så krevende, og noe av grunnen til at hver minste detalj teller.
«Jeg har alltid jaktet på den ekstra prosenten.»
Den innstillingen har preget måten Mads trener, forbereder seg, henter seg inn og konkurrerer på. Fra søvn og kondisjon til fokus og ernæring ser han hele tiden etter små forbedringer som kan gjøre ham til en bedre spiller. Unbroken har blitt en av de detaljene.
Jakten på sin beste versjon
Mads begynte å spille badminton da han var rundt sju år gammel. Broren og søsteren hans spilte også, og det tok ikke lang tid før badminton ble mer enn bare en sport han likte.
Han hadde også prøvd fotball og håndball, men badminton ga ham noe annet.
«Det var noe med å stå der alene på banen. Gikk det dårlig, hadde du bare deg selv å skylde på, men gikk det bra, kunne du også være stolt på din egen måte.»
Det individuelle ansvaret ble en del av det som trakk. Badminton ga ham direkte tilbakemelding. Ble han bedre, merket han det. Gjorde han en feil, måtte han ta ansvar for den.
Som junior var han ikke umiddelbart best i Danmark. Men da han begynte å konkurrere internasjonalt, skjedde det noe. Han begynte å slå noen av de beste spillerne fra England, Nederland, Frankrike og andre europeiske land. Det ga ham troen på seg selv. «Jeg følte at jeg faktisk var en av de beste i Europa», sa Mads.
Senere, som seniorspiller, begynte Mads å levere sterkere og jevnere internasjonale resultater. Han vant turneringer, klatret på rankingen og tok seg inn blant de 50 beste i verden.
Men for ham har målet aldri bare vært et tall: «Målet mitt er å bli så god badmintonspiller som mulig.»
Tar det ham inn blant de 20 beste, er det drømmen. Tar det ham tilbake mot topp 40, vil han fortsatt vite at han ga alt. «Hvis jeg ikke følte at jeg ble bedre, tror jeg motivasjonen ville forsvunnet», sier han.
De små marginene som teller
For å fortsette å utvikle seg ser Mads lenger enn det åpenbare. Treningen er én del. Men det er også søvn, kosthold, fysisk grunnlag, rutiner og mentalt fokus.
Han har eksperimentert med intervaller på sykkel, assault bike og løping. Nylig la han inn litt løping i treningen og merket at det ga mer enn bare bedre kondisjon: Han følte seg også raskere på banen.
Han har også endret på sovemiljøet sitt. Etter at han ble far, er det å våkne om natten en del av hverdagen. For ikke å bli helt vekket av skarpt lys bruker han og kona en rød lampe på soverommet. Han sover også med sovemaske for å stenge ute ekstra lys og sove dypere.
Så er det fokuset. Mads mediterer av og til i korte perioder, ofte bare fem minutter. Det høres enkelt ut, men for ham henger det direkte sammen med prestasjonene.
«Jeg prøver å fokusere på pusten. Så snart jeg får en annen tanke, legger jeg merke til den og går tilbake til pusten. Det skjer kanskje 10 eller 20 ganger på fem minutter. Men det skjer også når jeg spiller.»
I en kamp kommer distraksjonene fort. Stillingen. Den forrige feilen. Neste slag. Følelsen av tretthet. Utfordringen er ikke å fjerne alle tanker, men å legge merke til dem og vende tilbake til neste ballveksling.
Slik kjennes trettheten i badminton på elitenivå
Utenfra kan badminton se lett og raskt ut. Inne i kampen er det nådeløst.
Det er konstante starter og stopp. Spillerne akselererer, bremser, gjør utfall, hopper, kommer seg tilbake i posisjon og går på igjen, ofte med svært lite tid mellom ballvekslingene. Mads måler pulsen både på trening og i kamp. Det han ser, stemmer med det han kjenner. «Møter jeg en spiller på mitt nivå, føles det som om man kan ligge i rød sone i over en time», sier Mads.
Noen ganger kan trettheten komme tidlig. Allerede før første pause kan han kjenne at kampen kommer til å bli tøff. Men å fokusere på den følelsen gjør det bare tyngre.
«Trettheten ligger bare der og venter på deg. Så snart du fokuserer på den, gjør det også litt mer vondt.»
Derfor retter Mads oppmerksomheten tilbake mot det han kan kontrollere. Neste ballveksling. Neste pust. Neste avgjørelse.
Hvorfor restitusjon må skje underveis i kampen
For Mads handler utfordringen ikke alltid om én enkelt kamp. I turneringer kan han spille to ganger på en dag. Han kan spille fem kamper på tre dager. Han kan avslutte én turnering og forberede seg til en ny uka etter.
Det betyr at restitusjon ikke bare kan være noe som skjer på slutten av dagen.
«Spiller du i en time eller halvannen time, holder det ikke å ha spist to timer før kampen eller drukket noe 30 minutter før. Du bruker mye energi i løpet av den kampen.»
På det nivået må forberedelsene fortsette mens jobben gjøres. Det er der Unbroken passer inn i rutinen hans.
Slik bruker Mads Unbroken
Mads oppdaget Unbroken mens han var på jakt etter en ernæringspartner. Han hadde lett etter et merke som føltes riktig: noe troverdig, enkelt og nyttig for måten han presterer på.
Da han så at Unbroken samarbeidet med Lidl-Trek, fanget det interessen hans. Som sykkelfan kjente han igjen laget: «Jeg kjenner disse gutta. Kanskje det er seriøst», sier Mads.
Derfra tok han kontakt.
I dag er Unbroken en fast del av trenings- og konkurranserutinen hans.
På turneringsdager starter Mads ofte morgenen med to Unbroken-tabletter. Før kampen gjør han klar en ny flaske og begynner å drikke av den rundt 15 minutter før kampstart. Under kampen fortsetter han å bruke den som en del av rutinen.
Er dagen mer krevende, justerer han.
«Jo mer jeg gjør i løpet av en dag, desto flere tabletter bruker jeg.»
Når han trener mindre, som nå i skadeperioden, holder han det enklere: ofte én tablett om morgenen og én om kvelden. For Mads er rutinen fleksibel. Den følger belastningen.
Testen: 10 kamper på 10 dager
Det tydeligste eksempelet kom i en krevende konkurranseperiode. Mads spilte 10 kamper på 10 dager. Noen dager hadde flere kamper, mens andre ga ham litt mer tid til å hente seg inn.
Etter fem kamper på tre dager ville han normalt regne med å være kraftig sliten og utmattet, særlig etter en lang periode uten en slik kampbelastning. Denne gangen kjentes det annerledes.
«Jeg følte faktisk at jeg var i ganske god form etter turneringen. Selvfølgelig var jeg litt sliten, men jeg følte meg bedre enn vanlig.»
Etter én hviledag kunne han gå tilbake til trening og forberede seg til neste turnering. Så spilte han nye fem kamper på tre dager. Igjen følte han seg bra.
«Kroppen var ikke problemet i det hele tatt.»
For en utøver er det nettopp den forskjellen som teller. Ikke et løfte. Ikke en snarvei. Men en følelse av at kroppen er klar til å gå igjen.
Skarp i hodet, selv med høy puls
Mads ser ikke på seg selv som en utøver som lever og ånder for data. Han følger med på søvn og puls, men lytter også nøye til hvordan han føler seg. I kampene la han merke til noe viktig.
Selv med svært høy puls følte han seg fortsatt sterk i kroppen og til stede i hodet. Det betyr mye, for i badminton påvirker ikke tretthet bare bevegelsene. Den påvirker også beslutningene. «Noen ganger, når du blir skikkelig sliten og pulsen går opp, begynner du å stresse mye og ta dårlige valg. I badminton må du ta raske valg hele tiden», sier han.
I den siste konkurranseperioden kjente Mads at han klarte å holde fokus, selv når kroppen var presset.
«Jeg følte meg rett og slett supergod sammenlignet med tidligere.»
Den rette partneren
For Mads er ikke Unbroken bare enda et produkt i bagen. Det er noe han har lett etter lenge. «Jeg har lett etter den rette partneren og det rette samarbeidet», sier han.
Det som gjorde forskjellen, var at han opplevde at det passet behovene hans som utøver.
«Endelig føler jeg at jeg har funnet noe som faktisk hjelper meg, på en måte jeg virkelig liker.»
Det er derfor det har blitt en del av rutinen. Ikke hype. Ikke en kjapp løsning. Bare én detalj til i systemet han bygger rundt prestasjon, restitusjon og utvikling over tid.
Ready for the next rally
Akkurat nå er Mads på vei tilbake etter en skade. Det er første gang han går på krykker, og han vet at han har vært heldig som har sluppet det gjennom det meste av karrieren.
Men målet er fortsatt klart. Bli frisk. Fortsette å utvikle seg. Holde nysgjerrigheten i live. Komme tilbake på banen klar til å konkurrere. For i badminton venter det alltid en ny ballveksling. Og for Mads Christophersen teller hver eneste detalj.
Ready for what’s next.
