Ultraløper Andrea Kolbeinsdottir føler seg mest hjemme i fjellet. Fra lange treningsturer til Islands Laugavegur Ultra har løping blitt like mye om å være ute i naturen som om selve distansen. Og når de lange timene på stiene er over, er det én ting kroppen hennes nå roper etter: Unbroken.
Fant sin plass i fjellet
Andreas idrettsreise startet med fotball og tennis, før hun gikk over til friidrett og oppdaget en kjærlighet til langdistanseløping. Etter hvert tok de lange distansene helt over, og i dag er hun bitt av ultraløping.
For Andrea er Island den perfekte lekeplassen. Fra løpeturer opp Esja, fjellet som troner over Reykjavík, til timevis på fjellstier, er det kombinasjonen av distanse, natur og stadig skiftende terreng hun elsker.
Laugavegur Ultra har blitt en spesiell favoritt.
«Det er der jeg hører hjemme, i fjellet, løpende oppover i dette vakre landskapet.»
Andrea fullførte Laugavegur Ultra og visste umiddelbart at hun ville tilbake. For henne fanger det rundt 55 kilometer lange løpet gjennom det islandske høylandet alt hun elsker med løping.
En restitusjonsrutine som ble instinktiv
Andrea begynte å bruke Unbroken rundt et år før intervjuet, og gjorde det raskt til en fast del av løperutinen sin.
Før Unbroken pleide hun å fullføre en løpetur, dra hjem og spise 30 minutter til en time senere. Det hun likte med Unbroken var å kunne få i seg væske, aminosyrer og næringsstoffer rett etter trening.
«Jeg føler at det hjelper meg å komme raskere til hektene igjen.»
Når Andrea løper ute, tar hun som regel Unbroken rett etter at hun er ferdig. På tredemølla har hun den ofte i vannflasken og drikker den underveis i økten.
Den fleksibiliteten blir spesielt verdifull etter hvert som distansene blir lengre. Andrea forteller om å tilbringe to til tre timer løpende i fjellet, der det å ha noe enkelt å drikke underveis eller rett etter løpeturen blir en del av rutinen.
Og etter et år med bruk har den rutinen blitt påfallende naturlig.
«Jeg gleder meg rett og slett til Unbroken etter løpeturene. Jeg elsker det.»
For Andrea er restitusjon nå ganske enkelt en del av løpeopplevelsen, det hjelper henne å avslutte ett eventyr og gjøre seg klar til å dra tilbake til fjellene igjen.
Fjell. Lange kilometer. Og en restitusjon hun har begynt å glede seg til.
